«Å legge lokk på følelsene»
Har du hørt dette uttrykket? «Å legge lokk på følelsene» er en måte å håndtere følelser på hvor målet er at man skal deale med følelsene så lite som mulig, og aller helst slippe å deale med dem i det hele tatt. Og hvordan gjør man så det? Kort fortalt handler det om å ikke ta følelsene på alvor, eller bare overse dem, undertrykke dem og håpe på at de forsvinner av seg selv. Dersom det ikke går er det mange som utvikler adferd som handler om å døyve følelsene. Trøstespising, adrenalinkick og spenning, hard fysisk aktivitet, arbeidsnarkomani og røyk/snus er vanlig utbredte «bedøvelsesmiddel».
Problemet med å legge lokk på følelsene er imidlertid at over tid blir det mer og mer fullt under lokket. Lokket må dermed skrues til hardere og hardere og det kreves stadig mer for å holde alle disse følelsene under kontroll. Det er nesten som en trykkoker hvor steamtrykket blir større og større. Det er litt forskjellig hvordan vi mennesker reagerer på at det er fullt under lokket. Noen reagerer med fysiske smerter i kroppen, noen reagerer med å oppleve mentale utfordringer som angst, depresjon, aggresjon, utbrenthet osv, men mest vanlig er en kombinasjon av begge disse to reaksjonsformene.
Hvorfor velger vi så gjerne å legge lokk på følelsene våre, når det gjør så vondt og når det sliter oss ut?
Svaret på det spørsmålet finner vi som oftest i barndommen vår. Vi lærer barna våre masse som de trenger for å ta godt vare på seg selv gjennom livet. Vi lærer dem om sunt kosthold og om tannpuss og hygiene. Vi lærer dem ulike former for fysisk aktivitet og friluftsliv. Vi lærer dem sosiale ferdigheter og det å være en god venn. Vi lærer dem å lese og skrive og regne. Vi lærer dem trafikkregler og nettvett. Vi lærer dem nødnummer, brannvern og førstehjelp. Vi lærer dem å passe seg for alt og alle som kan være farlige for dem……
Men vi lærer dem IKKE å håndtere vanskelige og vonde følelser på en slik måte at de ikke trenger å legge lokket på.
Litt av utfordringen er at barna ikke mestrer de voksnes språk rundt det som har med følelser å gjøre. Side vi selv er redd for å snakke om følelser, så pakker vi det vi skal si inn på en slik måte at mange barn bare blir mer usikre og redde. Eller vi sier ingenting fordi vil vil «skåne» barnet. Jeg vil påstå et det er verre for et barn å sanse at noe er galt uten å få snakke om det og uten å føle seg inkludert og informert, enn det er for et barn å få utløp for de vanskelige, triste eller skumle følelsene der og da sammen med en trygg og rolig voksenperson.
Et godt alternativ er å lage et språk på barnas egen premisser som er egnet til å beskrive følelser på en enkel og utvetydig måte. Det å anerkjenne, akseptere og ufarliggjøre følelser er livsviktig. Det er kanskje ikke et spørsmål om liv og død, men det er definitivt et spørsmål om livslang livskvalitet og livsglede. Kunnskap om følelser og ferdighet til å håndtere følelser gir både mestring, trygget, tillit og det forebygger mange utfordringer og mye uhelse.
På klinikken hos meg møter jeg daglig mennesker med utfordringer som kan spores tilbake til hendelser i barndommen hvor vanskelige og vonde følelser ble lagt lokk på av foreldre eller andre voksenpersoner. I de fleste tilfeller ble det gjort i beste mening for at barnet skulle slippe å forholde seg til alt som var vondt og vanskelig. Resultatet har blitt at ubearbeidede og uforløste følelser har fått bygge seg større og større, og ta mer og mer plass under lokket.
Det er betydelig enklere å hjelpe et barn enn å reparere en voksen, og min utfordring til alle foreldre er derfor: Ikke vær redd for å snakke om følelser. Eksemplets makt er sterk, så vis ditt barn hvor ufarlig det egentlig er å snakke om alle typer følelser.
Sett følelsene på læringsplanen til ditt barn gjennom å stille barnet enkle spørsmål i hverdagen, slik at barnets følelser kommer i fokus og slik at barnet etablerer et følelsespråk og ferdigheter for å snakke om sine følelser. Her får du noen av mine beste og mest effektive spørsmål som jeg bruker får å lære barn å bli bevisst på og å sette ord på egne følelser:
Hva tenker du om det?
Hva er det værste med det?
Hva er det beste med det?
Hvordan føles det å tenke på det?
Hvor sitter den følelsen i kroppen din?
Hvordan ser den følelsen ut?
Hva heter denne følelsen?
Om denne følelsen har en farge hvilken farge er det? (spør videre mørk eller lys nyanse?)
Kan du vise meg på kroppen din hvor stor plass denne følelsen tar.
Hvor sterk er denne følelsen? (bruk skala som barnet forstår)
Hva kan gjøre at den blir sterkere?
Har du kjent denne følelsen før noen gang?
Det kjennes veldig fint for barnet å ha god oversikt over følelsene sine og vite hva som er hva, og ikke minst gir det mestringsfølelse å få til å sette ord på alt det som er inni hodet og inni kroppen. Og selvfølgelig er det fint for deg også og vite hvordan ditt barn egentlig føler seg.
God coaching i kombinasjon med EFT (Emotional Freedom Techniques) er en effektiv og skånsom behandling jeg anvender for å hjelpe barn til å forløse negative følelser. Ta gjerne kontakt om du ønsker hjelp og veiledning for deg og ditt barn.
Her får du forresten tilgang til gratis hypnoselydfil «Mammakraft».
Klem fra Sylvi Katrin
Legg igjen en kommentar