”Hvorfor kan ikke bare alle gjøre det som er best?”
Utsagnet kommer fra ei fortvila og stressa jente som synes at hennes klassekamerater er en gjeng med vanskelige stabukker som hun ikke forstår seg på og som hun ikke når inn til med sine argumenter og meninger. Hun ser opp på meg med et frustrert og oppgitt blikk og jeg forstår at dette ikke er første gangen hun føler seg utenfor og strever med å nå fram med sin kommunikasjon.
Hvorfor kan ikke bare alle være som meg og tenke som meg og gjøre som meg? Det kunne hun også sagt, fordi det er det det ofte handler om når relasjoner og vennskap knaker litt i sammenføyningene. Det handler ikke om at de andre er feil, tenker feil eller gjør feil. Det handler om at de er annerledes enn deg, har andre referanser, har lært andre ting, har andre ønsker og gjør andre valg. Og – det handler om at alt dette som hører andre til er helt utenfor din kontroll.
For de fleste av oss er det vanskelig å akseptere at vi ikke har kontroll. Det å ikke ha kontroll i relasjonene våre skaper et kobbel av følelser som ikke alltid er like enkel å håndtere. Usikkerhet. Sårbarhet. Frykt for å miste. Frykt for å gjøre feil eller ikke være god nok. Stress for å ikke strekke til. Redsel for avvisning og å falle utenfor flokken.
Hva skjer med deg når du blir redd og stressa i dine relasjoner?
De fleste stiller fokuset veldig skarpt på de relasjonene som vi føler oss usikker på. Følger dem med argusøyne for å finne ut om det vi føler er sant eller ikke.
…….. og som kjent – det vi fokuserer på det finner vi og det får vi enda mer av. Tolker alt i verste mening. Leter etter alt som kan gå galt.
Vi trekker oss enda mer inn i oss selv, vender oss vekk fra relasjonen fordi det gjør vondt. Peker finger mot den/de andre i et håp om at å plassere ansvaret for vår smerte hos noen skal gjøre den enklere å bære.
”Hvorfor kan ikke alle bare gjøre det som er best, slik at jeg slipper å føle meg så crappy?”
”Det er din skyld at jeg er lei meg nå.”
Oi, oi, oi….
Hva har vi gjort med vår relasjon nå?
Hvor skal vi gå videre herfra?
Hvordan løser vi dette?
Den eneste du kan endre på er deg selv!!!
Hva om du stiller fokuset skarpt på deg selv i stedet?
Finne ut hva som egentlig skjer inni deg når du ikke har kontroll over menneskene i livet ditt. Hva tenker du egentlig? Hva føler du egentlig? Vet du noe om hvorfor du tenker og føler slik som du gjør? Kan du forstå deg selv? Kan du akseptere deg selv og tilgi deg selv? Kan du slippe taket i kontrollbehovet ditt, bekymringene dine og tankene om alt som kan gå galt? Kan du finne ro, tillit og trygghet i deg selv i stedet? Hvordan kan du kommunisere slik at relasjonene dine blir med i stedet for å stritte i mot?
”Åååhhh – det der er dritvanskelig Sylvi!!”
Ja, det er dritvanskelig å møte sine egne tanker og følelser.
Det er dritvanskelig når man er 13 år, usikker på seg selv og utrent på å fokusere på det som skjer inne i en selv .
Det finnes faktisk mange som er 33 og 43 og 53 år som også synes det er dritvanskelig. Fordi egne tanker og egne følelser er skummelt og vanskelig helt til man stirrer dem i hvitøye for første gang. Derfra og videre blir det lettere. Fordi det er en treningssak. Mange trenger også litt hjelp og veiledning for å komme i gang. Men det blir lettere.
SÅ – Hva skjer med relasjonene dine da – når DU er rolig og trygg og møter dine medmennesker med tillit og kjærlighet?
Beste ønsker og gode tanker fra Sylvi Katrin.
Mer inspirasjon til å lære mer om følelser, relasjoner og læring finner du her.
Legg igjen en kommentar