Jeg vil renne fritt !

Tenk deg livet som ei stor elv hvor hvert menneske er en av vanndråpene. De aller fleste vanndråpene kommer til å følge hovedløpet. Det er her elva renner lettest med minst hindringer og her er det plass til mye vann. Her får alle være med bare de innretter seg etter hverandre og holder samme fart og retning. Men så er det noen av dråpene som renner langs elvekantene. Her er det mer steiner, sandbanker, nedfallstrær og mye annet som skaper motstand og gjør veien for disse dråpene mye mer kronglete. Av og til må disse dråpene streve riktig hardt for å komme ned elva.

Men det er også disse dråpene som har den rikeste, frieste og mest spennende ferden ned elva. Noen av dem er med å grave svinger og nye former på elva. Noen av de tøffeste flomdråpene lager til og med helt nye elveløp. Kantdråper river med seg næring fra jord og vegetasjon og skaper grunnlaget for liv i elva. Det er også kantdråpene som er de første til å møte de nye dråpene som kommer inn i elva fra  sideelvene. Kantdråpene har bedre tid, og i kulpene langs elvekanten finner derfor fisken ro for å hvile og beite.

Om du trekker denne parallellen inn til ditt eget liv: Hva slags dråpe er du da? Hva slags dråpe ønsker du å være? Det er ikke feil å følge hovedløpet, men om du ønsker å være en kantdråpe som følger dine egne veier, − hva kan det være som hindre deg eller begrenser deg i å gjøre det du har lyst til?

Jeg tror at nøkkelen til å leve etter eget hjerte ligger i å ha aksept for den jeg er og være glad i meg selv. Og ikke minst må jeg vite hva som er mitt.

Det er så lett å la seg trekke ned av andre. Janteloven sier at du skal ikke tro du er noe − du skal ikke tro at det du har å bidra med er viktig. Vi som mennesker har lett for å godta jantelovens regler fordi vår ubevissthet er fryktstyrt dersom den får råde seg selv.

Om du får 99 positive tilbakemeldinger på det du gjør og bare 1 negativ kritikk, velger hjernen din ubevisst å fokusere mest på denne ene negative kritikken hvis du tillater det. Er du glad i deg selv om du lar deg definere av én negativ røst, når så mange andre har så mye bra å si om deg? Det motsatte av kjærlighet, er ikke hat som så mange tror. Det motsatte av kjærlighet er frykt.

Den negative kritikken trigger frykten din. − «Kanskje jeg ikke er god nok? Kanskje dette ikke er så bra likevel?» sier frykten din. Først når du gjør deg bevisst på disse tankene og følelsene er det mulig å stoppe dem og snu dem.

Negativitet er fryktens språk. Prøv å stopp opp neste gang du hører et negativt utsagn eller tenker en negativ tanke og tenk etter: Hvor kommer dette fra? Du vil oppdage at i mange tilfeller er vi negative utfra vår egen frykt. Det er derfor det er så viktig å vite hva som er ditt og hva du slett ikke trenger å bry deg med. Noen ganger opplever jeg for eksempel at mennesker prøver å snakke meg fra en plan jeg har, på det grunnlag at dette er helt utenfor deres egen komfortsone og et helt utenkelig opplegg for dem. Før kunne jeg nok la meg rive med av deres negativitet og legge prosjektet på is. I dag sier jeg: «Så interessant at du mener det. Kan du forklare meg hvorfor du tenker som du gjør.» På denne måten plasserer jeg frykten der den hører hjemme. Den er ikke min.

Det er også frykten som snakker når mennesker føler behov for å rakke ned på hverandre. Om man er redd for å ikke være god nok, er det dessverre en strategi for mange å sette andre i et enda dårligere lys.

Den samme frykten er det som råder i oss når vi velger å tolke det andre sier i verste mening. Det som i utgangspunktet er positive eller nøytrale utsagn oppfatter vi som angrep eller kritikk fordi frykten har satt oss i forsvarsposisjon.

En annen frykt som ofte dukker opp i oss mennesker er å møte det som vi føler er ubehagelig eller skummelt. Mange møter denne frykten ved å utsette det, skylde på andre eller i verste fall undergrave sine egne drømmer. Mange ganger har jeg hørt: «Jeg må vente med dette til jeg er klar.» «Akkurat nå passer det ikke.» «Man vet hva man har, men ikke hva man får» osv. osv. Min påstand er at den dagen man er 100% klar for å hoppe så er det for seint å hoppe. For da er gjerde så lavt, juvet så smalt og risikoen så liten at hele poenget med å hoppe er borte. Man vokser kun ved å sprenge sine egne grenser. Ved livets slutt er det mange eldre mennesker som med levd livs visdom angrer på at de ikke fulgte sine drømmer, og tok de steg som de innerst inne ønsket å ta.

Hva er det verste som kan skje?

Denne setningen bruker jeg ganske ofte for å bygge ned gjerder og begrensninger som hindrer meg i gjøre ting jeg har lyst til, men som jeg føler at jeg ikke tør. F eks da jeg startet bloggen min og skulle legge ut mitt første innlegg syntes jeg det var kjempeskummelt. Hva skulle folk tenke om det jeg skrev? Hva er det verste som kan skje ved å dele noen tanker og erfaringer i en blogg? Det verste som kan skje er at jeg får negative tilbakemeldinger. Så – Hva er det verste som kan skje ved å få negative tilbakemeldinger? Hmmmm? Ja, hva er egentlig det? Ikke vet jeg.

Hva er det beste som kan skje?

I denne setninger ligger det et hav av positive muligheter. Å hoppe ut i det havet er en opplevelse som ofte fjerner all tvil og frykt for å gjøre det jeg har lyst til.

Ved forrige årsskiftet ble jeg jeg av flere ulike grunner utfordret til å definere min livskurs. Alle ønsker, drømmer og konkrete planer skulle ned på papiret. Det har vært en tøff, men også en utrolig givende og berikende utfordring. Jeg nøler ikke med å sende utfordringen videre til alle dere som leser dette. «Hva er det beste som kan skje»-tenking er en Joyride som du virkelig bør unne deg med jevne mellomrom.

Selv om vi kan påvirkes negativt av hva andre sier eller gjør, så er denne påvirkning ytterst viktig for at vi skal komme videre. Hvem gidder å endre på noe som helst om alt bare er behagelig og komfortabelt? Det å hoppe i det, klatre over gjerdet, åpne nye dører, se nye muligheter og starte nye prosjekter er ofte et resultat av at ønsket om endring fra det som er på et tidspunkt blir større enn frykten for å hoppe. Ved å følge din egen vei blir det lett å takke alle de mennesker som på et eller annet vis har påvirket deg til å leve det livet du ønsker deg. Det blir lett å være takknemlig i stedet for å være bitter og såret over de negative opplevelsene livet har hatt å by på. Sagt på en annen måte: Noen ganger er en nedtur, en krise, en konflikt eller et spark bak akkurat det vi trenger for å komme videre og for å følge drømmen.

Men tilbake til elva. På samme måte som livet er i konstant endring vil elvas vannføring også være det. Gjennom varme, rolige sommerdager renner alt vannet i faret til hovedstrømmen. Men når vårflommen går og når det er ekstreme nedbørsmengder vokser elva mye, og en stor andel av elvas vann kan plutselig være langt utenfor breddene. Kanskje vi ikke trenger å være så redd for å renne fritt og følge våre egne veier. Selv om vi ikke følger hovedstrømmen vil også vi på et eller annet tidspunkt renne ut i det samme store havet som alle de andre vanndråpene.

Så – hvorfor ikke ha det mest mulig gøy på turen?

Her får du 5 smarte tanketips

som du kan bruke for å komme deg til dine MÅL i livet.

Varme klemmer fra Sylvi Katrin